Portalen skal bidra til åpenhet om hvor og hvordan norske bistandspenger brukes og resultatene bistanden gir for fattige land og folk.
• Portalen bidrar til enda mer åpenhet om bruk av norske bistandspenger.
• Den innfører bedre systematisering av resultatinformasjon.
• På sikt skal portalen bidra til enda bedre forvaltning i bistanden.
Hvert år gir Norge rundt én prosent av bruttonasjonalinntekten til bistand for å bekjempe fattigdom og fremme økonomisk utvikling og velferd i utviklingsland.
Bistandsstatistikken viser hvor og hva pengene er gått til. Resultatinformasjonen har ikke vært systematisert på tilsvarende måte tidligere. Derfor besluttet regjeringen at det skulle etableres en egen resultatportal.
Norad har utviklet portalen for bistandsresultater i samarbeid med Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet.
Portalen samler informasjon som tidligere har vært tilgjengelig i ulike – og separate – portaler og nettsteder. Dette gjelder offisiell bistandsstatistikk som har vært publisert på norad.no, og informasjon om pågående prosjekter.
Rapportering av resultater i pågående og avsluttede prosjekter skal systematiseres og publiseres. Det er saksbehandlere i Norad, Utenriksdepartementet og norske ambassader som vurderer måloppnåelsen for prosjekter som mottar norske bistandspenger.
Som en start er resultatvurderinger samlet og publisert for sektorområdene grunnutdanning og fornybar energi i portalen.
Portalen skal bidra til læring og deling av erfaringer om hva som virker godt og hva som virker mindre godt, med mål om å gjøre forvaltningen av bistanden bedre.
Utviklingen av portalen inngår i et større digitaliseringsarbeid i bistandsforvaltningen. Søknadsprosessen om norske tilskuddsmidler er i stor grad digitalisert gjennom tilskuddsportalen grants.mfa.no . Denne skal videreutvikles som saksbehandlingsverktøy for bistandsforvaltningen.
Planen er at tilskuddsportalen etter hvert skal være kilde for resultatvurderingene i resultatportalen. Slik bidrar portalene til at systematisk publisering av resultatvurderinger integreres i forvaltningen.
• Se artikkelen Innhold i portalen for å lese mer om de ulike innholdstypene
Portalen gir offisiell statistikk over forbruk av norske bistandspenger, fordelt geografisk og på sektorer og partnere. Den gir også resultatinformasjon gjennom vurderinger av fremdrift og resultater av bistandsprosjekter, resultathistorier og tematiske rapporter.
• Statistikken følger rapporteringen til OECD - Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling.
• Resultatinformasjonen i portalen er produsert av Norad, Utenriksdepartementet og norske ambassader.
Bistandsstatistikken gir oversikt over norsk bistand til utviklingsland fra 1960 til siste regnskapsår. Her inngår detaljert informasjon om alle bistandsavtaler og finansieringen av dem. Statistikken rapporteres til OECDs utviklingskomite som offisiell norsk bistand (ODA). Betegnelsene og kategoriseringene i statistikken følger derfor rapporteringen til OECD.
Portalen gir oversikt over bistand til land, sektorer og partnere, i tillegg til oversikt over hver enkelt avtale. Den norske bistandsstatistikken går tilbake til 1960, og klassifiseringene har endret seg over tid. Det finnes ikke fullstendig informasjon om sektor eller partner før 1980, og det er brukt ulike klassifiseringssystemer i periodene 1980-1998 og fra og med 1999. Med unntak av multilaterale organisasjoner er det i statistikken ingen informasjon om partner før 1999.
Bistandsstatistikken har blitt mer detaljert over tid, og det er begrenset avtaleinformasjon for eldre avtaler. I enkelte tilfeller er avtaleinformasjon unntatt offentlighet.
Den samlede offisielle norske bistandsstatistikken fra 1960 til i dag med alle variabler er tilgjengelig for nedlasting under detaljert datauttrekk i denne portalen.
Resultatinformasjonen i portalen strekker seg fra resultatvurderinger av enkeltprosjekter, til detaljerte resultathistorier for utvalgte programmer og prosjekter, og tematiske resultatrapporter for utvalgte sektorer, land eller satsinger.
• Lurer du på hva et resultat er – og hvordan det måles? Se artikkelen Hva er et resultat - og hvordan måles det for nærmere forklaring.
Portalen har en egen avtaleside for alle bistandsprosjekter. Dette gjelder også avtaler tilbake i tid. Her gis informasjon om avtaleperiode, avtalepartner, mottakerland, sektor og finansiell informasjon.
For mange av avtalene finnes også en prosjektbeskrivelse. I tillegg er det fra og med 2020 oppgitt hvilke(t) bærekraftsmål prosjektene skal bidra til oppnåelse av.
For utvalgte prosjekter innen grunnutdanning og fornybar energi er mål og resultatvurdering gitt i portalen. Fremdriften til prosjektene og måloppnåelsen er vurdert og resultatene beskrevet. Alle vurderingene vil ligge samlet på avtalesiden for prosjektet. Signert avtale mellom partene er også publisert. Annen informasjon som blir å finne på sidene, er partnerens egne resultatrapporter og eventuelle uavhengige evalueringer av prosjektet. Dette skal i fremtiden omfatte flere prosjekter og sektorer.
Prosjektinformasjonen og resultatvurderingene, foreligger kun på engelsk.
Resultatvurderinger gjøres årlig av saksbehandlere i Utenriksdepartementet, Norad og ved norske ambassader. Vurderingene baseres på innsikt i prosjektene og tilgjengelig resultatinformasjon fra årlige rapporter og sluttrapporter fra partneren samt midtveisgjennomganger og sluttevalueringer.
For pågående prosjekter vurderes fremdriften opp mot siste godkjente plan. De viktigste resultatene trekkes frem, og saksbehandler kommenterer områder som eventuelt ikke har så god fremdrift som forventet. Saksbehandlerne gjør tilsvarende vurdering av graden av måloppnåelse i prosjektet ved avslutning.
Resultathistoriene blir skrevet av saksbehandlere i Norad, Utenriksdepartementet og ved norske ambassader, med innspill fra partnere. Eldre resultathistorier har tidligere vært publisert på norad.no. Historiene i portalen er kun på norsk og vises kun på norske sider.
Resultathistoriene går mer i dybden på noen utvalgte bistandsprosjekter, ser prosjektene i et lenger tidsperspektiv og forklarer bakgrunnen for prosjektet, hvordan det ble gjennomført, av hvem, hvor mye støtte som er gitt, og hva det har ført til for enkeltmennesker, grupper og samfunn. Historiene kan gi viktige lærdommer.
Både prosjekter som har gitt gode og mindre gode resultater trekkes frem.
De tematiske rapportene samler analyser og resultater for flere prosjekter innen en sektor eller til et bestemt land. De produseres av fagfolk i Utenriksdepartementet, norske ambassader, Norad, eller ved hjelp av eksterne konsulenter. Rapportene gir muligheter for å analysere samlet måloppnåelse, og se norsk bistand i sammenheng med større utviklingstrekk. Temarapportene i portalen er hentet fra Norads publikasjonsbase på norad.no.
Norad gir tillatelse til at innhold i fra portalen fritt kan gjenbrukes, mangfoldiggjøres og videreformidles. Tillatelsen forutsetter henvisning til kilden stoffet er hentet fra (Kilde: Norad).
Norad bestreber god tilgjengelighet, men står ikke ansvarlig ved driftsstopp eller andre forstyrrelser i driften av portalen. Norad står heller ikke ansvarlig ved feil bruk av statistikken.
For mer detaljer om vilkårene, se Norsk lisens for offentlige data (NLOD)
Når vi snakker om resultater, er det viktig å skille mellom hva vi har gjort - og hva det har ført til. Resultater er det siste.
• Måling av resultater gjøres for all norsk bistand.
• Rammebetingelser i bistanden kan gjøre resultatmåling krevende.
• Flere aktører enn Norge bidrar ofte til de samme resultatene.
Måling av resultater
Oppfølgingen av resultater gjøres i dialog og samarbeid med Norges samarbeidspartnere. Partnerne rapporterer jevnlig slik at det blir mulig å følge med på fremdriften i prosjektene, og vurdere måloppnåelsen til slutt. I tillegg til rapporter fra partnere, gjennomføres feltbesøk og uavhengige evalueringer av prosjekter og større satsinger. Dette arbeidet danner mye av grunnlaget for resultatinformasjonen i denne portalen.
Rammebetingelser for resultatmålingen
Tilgangen til opplysninger vi tar for gitt i Norge, er i mange av samarbeidslandene begrenset eller svært dårlig. Kvaliteten på statistikk og oversikter over landenes økonomi og utvikling varierer. Det gjør arbeidet med å måle endring vanskelig. Deler av bistanden går til å forbedre slike systemer, men det er også ofte behov for å etablere egen datainnsamling i prosjekter.
De overordnede målene for bistanden er ofte koblet til store samfunnsproblemer. Det kan være krevende å koble resultatene av små enkeltprosjekter til større endringer i samfunnet. Det gjør at det er behov for å si noe både om de direkte resultatene av et tiltak og de langsiktige effektene.
Resultater kan være at skolebygninger har blitt bedre tilpasset barn med nedsatt funksjonsevne, at skatteadministrasjonens evne til å kartlegge skattegrunnlaget er styrket, eller at en nasjonal handlingsplan mot moderne slaveri er blitt utviklet.
Samtidig er dette gjerne virkemidler som skal bidra til mer langsiktige mål, som at flere barn med nedsatt funksjonsevne går på skolen og lærer mer, at skatteinnkrevingen blir mer effektiv, eller at færre barn blir ofre for moderne slaveri. Selv om bistanden er en viktig bidragsyter for å nå slike mål, er det nesten alltid mange flere faktorer som spiller inn og påvirker samfunnsutviklingen.
Noen ganger kan eksterne faktorer være så voldsomme at effektene av bistanden i perioder nærmest viskes ut. Faktorer som flom, orkaner, jordskjelv eller en konflikt som blusser opp, påvirker resultatene. Et godt år i landbruket kan raskt gi store positive helseeffekter, mens tørke like raskt kan ha den motsatte effekten.
Flere aktører
Deler av bistanden til multilaterale organisasjoner, som FN, er kjernestøtte. For denne bistanden er det vanskelig å vite hvilke resultater som skyldes norske penger. Noen ganger må vi nøye oss med å trekke frem felles resultater fra et større program og akseptere at vi ikke kan beskrive eksakt hvor stor del av resultatene som kan tilskrives den norske bistanden.